musikk

Du veit når du veit.

Jeg lapper sammen dette innlegget i hui og hast før jeg legger meg, for noe er for viktig til å vente til senere. Videoen nedenfor er ikke linka riktig mht oppsett av bloggen, men det får så være, det er helt uviktig.

Kort intro: Pharrell besøker en skole med unge talenter som gjør sin greie og lager musikk, og skal gi dem tilbakemelding på noe de har laget. Den delen av videoen jeg ikke kan få nok av starter syv minutter inn. Observer både han og studentene nøye. Sjekk kroppspråket i forkant av musikken, hvordan de snakker om hvem de er som artister – og ikke minst: når musikken deres blir spilt.

Jeg får så mange bølger med følelser og gåsehud om hverandre av hvor TYDELIG ansiktet til Pharrell avslører hvor musikken tar han (eller ikke tar han). For han veit når han veit.

Men det som gjør alt for meg er Maggie, som kommer helt til slutt. Maggie ER musikk, på samme måte som Pharrell er musikk. Hun trenger ingen til å fortelle henne at det hun lager er godkjent. Hun er ikke ute etter tillatelser til å gjøre sin greie. Hun beskriver at hun prøver å lage så mye musikk som mulig, fordi hun er full av den. Og når hun sitter der i stolen, og musikken hennes starter, så blir jeg helt rørt.

Hun klarer ikke å sitte stille. Hun forsvinner helt inn i sitt eget univers. Og Pharrell veit at hun veit.

….og du. Du veit du har noe som bare du veit også. Jeg kan ikke vente på å se hva du gjør med det!

XOXO – ANNE LINN

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked*