gisbort
feilfin

feilfin

Og da mener jeg lyden av ooooooom.

Det viser seg at meditiasjonspraksisen min innebærer minimalt med meditasjon (som jeg allerede har nevnt), men heller et slags forberedende kurs; sånn som da jeg begynte på universitetet i sin tid og var så klar for å stupe ned i psykologistudier, men så viste det seg at man måtte ta forberedende kurs først. Jeg var ikke solgt. Nå skjønner jeg greia.

Mitt forberedende kurs i meditasjon består for tiden av to moduler: 1. modul er 100 % fysisk og består i avslapning og pusting. Jeg har heldigvis et helt liv å øve på, men hvis jeg skulle ha gitt meg selv en karakter akkurat nå, så tror jeg at jeg hadde liggi an til en tålelig C. Jeg har et innebygd stressparameter i form av en nakke som lager knekkelyd når jeg puster dypt nok. Skjer det, så vet jeg at halsen må strekkes, skuldrene senkes og muskler tøyes. Det knekker litt mye om dagen, så jeg har en vei å gå.

2. modul har sneket seg inn som et valgfag jeg har snust på over lengre tid, men ikke vært helt sikker på om er helt meg; nemlig minimalisme. Jeg fant en dokumentar om The Minimalists på Netflix, og selv om jeg ikke akkurat satt og tok notater, så skjedde det noe med meg. (Anbefaler denne snutten også.) Før jeg la meg søkte jeg opp podcasten deres, og dagen etter lyttet jeg til en episode mens minstemann sov. Jeg har jo lest og fått med meg glimt av hva minimalisme dreier seg om tidligere (og følt at det  har vært helt ekstremt), men nå var jeg moden for budskapet; for mange ting er overveldende, jakten på nye ting er utmattende og overforbruk er belemrende for både kloden og psyken vår.  I det øyeblikket jeg begynte å tenke over alle tingene (som ikke enda har fått sin plass i denne nye leiligheten) vi forholder oss til i hverdagen som skaper STØY og ikke ZEN, så skjønte jeg at her er jeg inne på noe. Hvis jeg skulle ha meditert i den berømmelige lotusstillingen her og nå, så hadde jeg slitt med å finne et egnet sted som ga meg den roen som jeg trenger for å sone ut. Jeg er ganske sikker på at meditasjon hadde vært enklere å gjennomføre, hvis jeg ikke måtte ha rydda først for å få det til. Så det er egentlig det jeg gjør nå; rydder plass til meditasjonen.

Så det er flere veier til ooooom!

I tillegg til å bli kvitt alt jeg kan av ting vi ikke bruker eller trenger, så har jeg bestemt meg for å skape en “capsule wardrobe” denne høsten/vinteren med veiledning fra en minimalist som ikke bare kler seg i grått, hvitt og sort (for det hadde vært døden for meg):

Hvordan det går skal jeg komme tilbake til! Målet er i alle fall å ikke bruke så mye tid hver morgen på å lete etter noe å ha på seg, som jeg gjør nå.

Noen som har erfaringer fra å lene seg mot en mer minimalistisk livsstil sånn i det daglige? Jeg vil gjerne høre!

Del dette innleget

Share on linkedin
Share on pinterest
Share on twitter
Share on facebook
Share on email
Share on print

Siste innlegg

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.