IMG_1986
feilfin

feilfin

Her i gården er det ikke sjeldent at leiligheten forvandles til et kreativt studio, og at man finner nye prosjekter i vinduskarmer, i bokhylla, under stuebordet, i garnkurven, utenfor garnkurven – ja, over alt egentlig. Etter at jeg ble mamma har jeg lært meg å akseptere to ting. Det ene er at jeg blir ulykkelig hvis det går for lenge uten at jeg får uttrykket meg kreativt på en eller annen måte. Det andre er å ha veeeeeldig lave krav til hvordan det kreative uttrykket tar form, fordi jeg som regel føler at jeg ikke har nok tid til alt jeg vil gjøre. Jeg har lært meg å bare sette i gang likevel, og på flere ulike prosjekter samtidig. På dårlige dager blir jeg veldig overvelda av mengden idéer jeg har, og opplevelsen av å ha for liten tid til å utføre dem alle sammen. Men poenget er å starte likevel. Jeg er langt mer harmonisk når jeg har flere baller i lufta og løse tråder å tenke på, enn når det er helt rent, pent og tomt i topplokket (= someone please call 911).  Tenkte det kunne være artig å dele noen bilder av prosjektene som fyller våre kvadratmeter for tida:

flekk

oppgradering gammelt fotoalbum

Prosjekt oppgradering av gammelt fotoalbum: starta høsten 2014.

Et gammelt, men ubrukt fotoalbum som jeg har sitti på i over ti år snart. Det hadde en flekk på bokryggen som jeg fant på å fjerne ved å veve inn fargerrike garn. Dette var en større prosess enn først antatt fordi man må være veldig forsiktig og nøysom, men jeg er snart i mål og synes det blir superfint! Jeg antar at albumet vil bli brukt til å dokumentere og samle et tema med bilder. Time will show.

oppgradering t-skjorte

Prosjekt vevd baseballskjorte fra HM: oppstart vinteren 2015.

Dette prosjektet var en direkte inspirasjon av den o’store fiberartisten (med mer!) Caroline Kaufman, som har skapt så mange rå plagg ved hjelp av mesh og garn. Jeg startet på mitt miniprosjekt (sammenliknet med Caroline) da datteren min var noen måneder gammel, og satt med dette i fanget mens hun sov inntil meg. En digresjon her er forresten at det er noe jeg er blitt veldig bevisst etter at jeg ble mamma; hvordan et håndarbeid har sin egen rytme og nærvær, og hvordan det kan bli en del av det fysiske minnet datteren min får etter meg og sine omgivelser etter hvert som hun vokser opp. Men tilbake til t-skjorta! Den er fortsatt ikke ferdig, men det nærmer seg. Jeg føler at jo nærmere jeg kommer slutten, jo mer leker jeg med tanken om å komplisere det ytterligere (det vil si, involvere mer garn). Vi får se. Og du kan se en oppdatering på instragam her.

IMG_1986

Prosjekt jeg maler på potetsekkstoff og kanskje broderer litt óg: oppstart våren 2015.

Først og fremst. Dette var veldig morsomt å teste, og noe jeg ønsker å prøve ut i flere og andre former senere. Her er jeg straks i mål og presenterer underverket her senere.

rett og vrang gone wrong

Prosjekt strikka lappeteppe: opptart høsten 2015 – men har mine tvil (les: manglende motivasjon) om å fullføre det.

Kort fortalt: for meg er strikking en form for guddommelig magi som jeg av en eller annen grunn ikke tror at jeg vil mestre (på et tilfredstillende nivå) i løpet av mitt liv. Utfordringen min med alt som har med strikk å gjøre er at fantasien min overgår alt jeg har av tekniske ferdigheter, og den kombinasjonen forandrer meg veldig effektivt fra en kreativ virvelvind til en destruktiv selvsabotør. Hittil i livet har jeg ikke kultivert nok tålmodighet (eller selvmedfølelse) til å ta fatt på mine strikkefantasier. Det påbegynte lappeteppet kan likevel bli realisert en vakker dag, men da mest sannsynlig som en manifestasjon på eget feilfint utviklingspotensiale. Mange tårer og tunge stunder er jeg redd for at det blir.

project life

Prosjekt dokumentere hverdagen i Project life format: oppstart vinteren 2016 – pågående for “alltid”.

Hvis Project life er et ukjent konsept ville jeg hoppa rett hit og hit for litt inspirasjon. Personlig er dette et prosjekt jeg tenker mest på, og gjør minst i forhold til – noe jeg har intensjoner om å gjøre noe med. Poenget for min del er ikke å dokumentere hver eneste dag eller uke (selv om man fint kan det om kan klarer!), men å ha noen utvalgte bilder (av de tre millionene jeg har tatt etter at jeg ble mamma…sa noen lagre i clouden?!) å se tilbake på. Selv har jeg allerede oppdaget at minnet mitt fungerer helt annerledes nå enn før jeg fikk barn, så jeg kommer til å sette ENORMT stor pris på at et knippe av dem blir satt i et album som er inspirerende å bla i i tillegg. Her gjelder det å starte, og ikke bli for opptatt av alle detaljer. For meg er det lettere sagt enn gjort, som også bildet over viser…

Jeg tror jeg gir meg her inntil videre, selv om det er mer å dele av uferdige prosjekter. De får jeg komme tilbake til! Nå skal jeg bestille bilder så sistnevnte prosjekt får den oppmerksomheten og kjærligheten den fortjener.

Just a (little) collection of unfinished (but ongoing) creative projects I have up my sleeve.

[/fusion_text][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

Del dette innleget

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on pinterest
Share on print
Share on email
Share on tumblr

Siste innlegg

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.