kaffepåhjernen
feilfin

feilfin

Jepp.

Det føles jo nesten litt prematurt å gå så hardt ut etter kun to uker uten kaffe (og det faktum at jeg på den korte tida allerede har drukket en kaffe…). Men! Jeg mener alvor, folkens.

Jeg tenker at det kunne være verdt å dokumentere og dele hvorfor jeg ønsket å slutte, og hva jeg allerede har fått av tilbakemeldinger fra kroppen (og ikke minst hodet!) på mindre koffein.

Nå høres det ut som om jeg heller nedpå flere liter kaffe om dagen, og det er veldig langt fra sannheten og har aldri vært et problem. Jeg er en sjokolademelkjente (på min HALS) og liker ikke “vanlig” sort kaffe, så når jeg refererer til kaffe her så snakker vi om kaffe mocca (og aller, aller helst den fra Åpent Bakeri – med Pascal sin som et utmerket substitutt – begge laget på ordentlig kvalitetssjokolade). Så er det sikkert noen som allerede tenker “Mother MOCCA, det var en dyr vane!” og det har det også vært, men det er ikke pengene som motiverer meg til å slutte.

Da jeg var gravid første gang, kuttet jeg så godt som ut kaffe, og hvis jeg drakk en så valgte jeg en decaf fra Kaffebrenneriet. Det var mest av alt av hensyn til babyen min, for jeg var av den urolige og engstelige typen (hva gjaldt alt som skulle skje med den lille i magen MIN og ansvaret jeg følte med hensyn til det). Under permisjonstiden ble derimot inntaket større desto mange og lange trilleturer jeg fikk (veldig, veldig mange), og trilletur (for å sove) + podcast + mocca var et hellig rituale som var bare mitt og som jeg absolutt elsket (og trengte). Det er jo her jeg begynner å høres ut som en herionmisbruker, men det ritualet var så rikt for meg at hvis noen av komponentene uteble så ble jeg så gretten at jeg nesten ikke klarte å ta meg sammen. Og det var noe jeg hadde irritert meg over hos andre; jeg husker et utdrikningslag hvor en av deltakerne var så kort og irritabel, helt til hun fikk vin i glasset – hun skifta helt personlighet i det sekundet og tok plutselig kjempestor plass og var SMØRBLID – og jeg tenkte; sånn skal jeg ALDRI bli. Men så ble jeg jo litt sånn. Bare med sjokoladebart.

Så den største motivasjonen min for å kutte ut kaffe er at jeg ikke vil være avhengig av noe på den måten at det går utover humøret mitt hvis jeg ikke får det. Det er selvsagt mye (MYE) bra mine kaffestunder har gitt meg også, men jeg er klar for å gjøre dem til sjeldne begivenheter og ikke daglige bestrebelser.

Så! Etter en helt horribelt hormonell fredag (inklusiv kaffe) gjorde jeg to ting; meldte meg på et kurs hos banebrytende Claire Baker og lovet meg selv en pause fra alt som forverrer følelsesmessig berg- og dalbane; og det enkleste da var å gi opp kaffe. Kun få dager uten  (og la meg bare opplyse om en annen ting også: jeg pleier å be om halv shot med espresso, så dette er på bakgrunn av et nokså lavt, men regelmessig, koffeininntak) merket jeg markante forskjeller. Jeg var roligere og mye mindre rastløs. Jeg følte meg langt mer “jorda” enn reaktiv. Jeg følte meg lettere i kroppen, og smakssansen kjentes skjerpet ut. Jeg følte meg rett og slett bedre på såpass mange ting at jeg konkluderte med at dette var verdt “offeret”. Og jeg er sikker på at jeg vil legge merke til enda større forskjeller jo lengre jeg holder meg koffeinfri. For her er jo greia; jeg tror ikke på at alle mennesker reagerer eller tåler ting likt. Jeg er ganske sikker på at jeg er typen som tåler koffein skikkelig dårlig (som da jeg var helt rookie i kaffebarlandskapet i 2006, rett før jeg skulle starte studiene igjen, og trodde at “dobbel mocca” var dobbelt så mye sjokolade – rein, naiv super ønsketenkning – og noen skritt lengre ned i Bogstadveien trodde jeg at jeg hadde et slags panikkanfall fordi jeg grua meg til studiestart og at hjertet var så vettskremt at det ville hoppe ut av kassa og foran 12 trikken… Men neida. Det var espressosjokk.)

Jeg skal fortsette å overvåke endringene underveis, og er helt ærlig litt stolt av meg selv som har tatt valget. Nå er det omtrent en million andre ting jeg har forbedringspotensiale på, men koffeinkutt skal gi krutt til resten:)

Del dette innleget

Share on linkedin
Share on pinterest
Share on twitter
Share on facebook
Share on email
Share on print

Siste innlegg

2 Responses

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.