lisacongdonart
feilfin

feilfin

I kveld følte jeg meg kallet til å smelle sammen et lite innlegg om og med noen av mine favorittsitater (slik som Sophie gjorde her i sin tid). For selv om jeg er litt lei av de masseproduserte sitatene som finnes i butikken, så er jeg på grensen til gal etter sitater i form av prints og bokstavpresseplakater. Da er det veldig fint å ha flytta inn i ny leilighet med litt flere rom enn vi opprinnelig hadde, sånn at jeg kan spre det glade budskap uten at man blir helt forvirra (kanskje). Dette blir tilfeldigvis også en aldri så liten reklame for den fantastisk inspirerende Lisa Congdon og et bittelite utvalg fra hennes Etsybutikk. Jeg ELSKER den dama…hundre grunner til det, blant annet disse kloke sitatene som hun har valgt å illustrere. (Og fordi jeg er en person som elsker det visuelle, så anbefaler jeg å se denne videosnutten av Lisa; jeg får aldri nok av sånne portretter. /hemmelig beskjed til Sophie: hør godt etter allerede fra starten!/) Det er forsåvidt helt skammelig at jeg viser disse mobilbildene av hennes kunst, for det er ikke spesielt godt lys på kveldene nå. Enn så lenge får de duge!

She who is brave is free.

Den plakaten er det første størstemann ser når hun står opp av senga si. Jeg har forklart henne hva den betyr, og den betyr nok ikke så mye for henne akkurat nå. Men det er altså noe av det mest grunnleggende jeg ønsker å “walk the talk” for barna mine. I både de små og store situasjonene man støter borti hvor man kjenner at man er redd. Å huske at hvis man lærer seg å tåle redsel, og komme seg igjennom den på et vis, så er gevinsten ikke bare at man er modig – men FRI!

 

You cannot swim for new horizons, until you have courage to lose sight of the shore.

Neste sitat ut er fra William Faulkner, og han henger over senga til minstemann. Da jeg skulle pynte litt opp på det rommet så ville jeg ha noe på veggen som minnet meg om hvilken bragd det har vært for meg å få to tette barn. Jeg har jo nevnt det før, at jeg syntes det var tøft å skulle ta seg av en liten baby, når “storesøster” fortsatt var så liten og trengte meg mye mer enn jeg følte at jeg klarte helt i starten. Dessuten, når man er gravid vet man aldri hvordan det svangerskapet blir på forhånd. Den lille i magen har ikke kommet ut i verden enda, men likevel krever den sitt i form av hvile (kan aldri få nok!) og kortere utholdenhet på det meste. Så man er mindre sammen med sitt første barn allerede under svangerskapet (og mitt svangerskap sammenfalt med barnehagestart – heisann store endringer på en gang!) Det er i alle fall noe jeg syntes var spesielt vanskelig med å få ett barn til så raskt; jeg likte så godt hvordan vi allerede hadde det. Så. Ja. Ordene til William gir meg både et skikkelig bjørneklapp på skulderen for at jeg la på svøm til noe som viser seg å være en HELT ny horisont nå (så gøy, så slitsomt, men SÅ verdt det!), men minner meg også på at det er andre horisonter som også venter på meg. (Nå fikk jeg en sånn amerikansk reklamestemme i hodet som sier: HORIZONS – go get a new one!)

Happiness is not found in things you possess, but in what you have the courage to release.

Les de ordene om og om igjen og rop et høyt HALLELUJA! (For det gjør nemlig jeg.) Sitatet fra Nathaniel Hawthorne kom inn i livet mitt da jeg søkte høyt og lavt etter noe som kunne gi meg et biiiiiiittelite dytt i ryggen – jeg var inne i en periode hvor jeg var helt utslitt av den konstante tvilen jeg følte når det kom til “mine greier” (les: min kreativitet, min stemme, min synlighet med mer). Jeg hadde blitt altfor god til å kverke en hver kontakt med intuisjonen min og magefølelsen min, sånn at uansett hva jeg følte så satt jeg der i den samme krampa og tenkte “men hva faen FØLER føler jeg da!?” Utmattende. Så leste jeg ordene til Herr Hawthorne og det var som å få en hemmelig gift som man kan gi til sine demoner, sånn at de krymper betraktelig i størrelse og får veldig lave stemmer som man ikke hører med mindre man er pent nødt. Det han sier resonnerer som en diger sannhet i kroppen min. Jeg blir bokstavelig talt letta (lettere) av å tenke på livet sånn: alt jeg går rundt og knuger på i angst av at det ikke skal bli mottatt på “riktig” måte (les: latterligjort, misforstått, brukt mot meg osv osv)  – det gjør bare vondt verre å holde det for meg selv. Og jeg elsker at han presiserer at det handler om mot her også  – for å gi slipp/vise verden noe som man selv står for eller har laget er ikke enkelt. I alle fall ikke i starten, tenker jeg. (Øve øve øve, prøve prøve prøve.) Det er i det hele tatt en vakker livsfilosofi uansett hvordan man velger å tolke ordene hans. For meg handler det om å leve ut i fra en generøsitet som er knytta til hva man faktisk har å gi som et skapende menneske.

Og med det runder jeg av dette innlegget. Håper sitatene ga et løft utenfor mine fire (siterte) vegger. Natta!

Del dette innleget

Share on linkedin
Share on pinterest
Share on twitter
Share on facebook
Share on email
Share on print

Siste innlegg

4 Responses

Add a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.