Det er aldri for sent

[fusion_builder_container hundred_percent=”no” equal_height_columns=”no” menu_anchor=”” hide_on_mobile=”small-visibility,medium-visibility,large-visibility” class=”” id=”” background_color=”” background_image=”” background_position=”center center” background_repeat=”no-repeat” fade=”no” background_parallax=”none” parallax_speed=”0.3″ video_mp4=”” video_webm=”” video_ogv=”” video_url=”” video_aspect_ratio=”16:9″ video_loop=”yes” video_mute=”yes” overlay_color=”” video_preview_image=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” padding_top=”” padding_bottom=”” padding_left=”” padding_right=””][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ layout=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” border_position=”all” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”small-visibility,medium-visibility,large-visibility” center_content=”no” last=”no” min_height=”” hover_type=”none” link=””][fusion_text]

På trilletur langs Akerselva i fjor høst fanget dette budskapet oppmerksomheten min. Jeg aner ikke hvem som valgte å dra opp tusjen sin for å skrive akkurat de ordene akkurat der, men det føltes som om de var skrevet akkurat til meg.  Takk for pepp, gatekunstartist.

Opplevelsen av at noe er for sent; at toget er gått; at løpet er kjørt; at det ikke er noen vits i å gjøre/prøve/starte er en av mine minst foretrukne, men litt for kjente følelser. Den genererer apati i stedet for energi, spesielt hvis man ikke er raus med rommet for å feile underveis.

For egen del har det vært spennende å utforske hva som er det motsatte av tro. Å si at det er tvil har vært for enkelt. Å si at det er kunnskap har vært for smart. Å si at det er frykt har vært smekk i trynet nøyaktig. Frøken Fryktstein kan nemlig kamuflere frykt og feighet ved å pakke det stramt og pent inn i sitt intellekt. Det er ikke smart å tro. Det er best å vite.

Så her er ordene jeg trenger å høre selv:

Vær raus med troen din. Dryss den på deg selv og andre. Kultiver; kurtiser og server den en bedre middag i et enda bedre selskap. Ikke kast bort tid på å vurdere om den er for stor eller for liten. Ikke vær redd for å bruke den opp. Å ha troa er ekstremt undervurdert valuta på vitalitetskontoen, med avkastning i form av atferd som beveger deg i retninger du mest sannsynlig vil. En retning hvor friheten til å feile er selvsagt.

Tro meg.
Det er aldri for sent, du kan begynne nå!

A kind stranger wrote these encouraging words on a sign: “It is never too late. You can begin now.”

I needed to hear it, and I truly believe it. So here I am preaching it to myself as well.

[/fusion_text][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]